Aktuelt

                

Undersøkelse fra FHI

Håndhygiene blant helsepersonell

I en spørreundersøkelse svarer 89 prosent av helsepersonell at de bruker spritvask som hånddesinfeksjon. – Vi har fortsatt et forbedringspotensial i dette viktige forebyggingsarbeidet, sier seniorrådgiver Nina Sorknes ved avdeling for infeksjonsovervåking i Folkehelseinstituttet.

Håndhygiene er et av de enkleste og mest effektive tiltak for å forebygge spredning av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens.

Spørreundersøkelse

I en elektronisk spørreundersøkelse har man undersøkt helsepersonells kunnskaper og oppfatninger om håndhygiene, spesielt med tanke på bruk av håndsprit som infeksjonsforebyggende tiltak.

Spørreundersøkelsen var anonym og nettbasert og ble gjennomført blant helsepersonell i vår. Undersøkelsen tok blant annet for seg rutiner for gjennomføring av håndhygiene og andre forhold av betydning for infeksjonsforebygging.

Spørreundersøkelsen har metodiske begrensninger og resultatene må tolkes med varsomhet. Ut fra de innsamlete svarene kan man ikke med sikkerhet si hvor representative de er. Men en styrke ved undersøkelsen er at den ble gjennomført anonymt og hadde et høyt antall deltakere (8408 besvarelser). Resultatene beskriver likevel til en viss grad kunnskaper og oppfatninger hos det helsepersonellet som har svart på undersøkelsen.

Blant helsepersonellet som svarte på undersøkelsen var 4115 sykepleiere, 373 leger og 1668 hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Antall deltakere fra andre profesjoner var 2252.

89 prosent benyttet hånddesinfeksjon

I Norge har man i mange år hatt fokus på at alkoholbasert hånddesinfeksjon er førstevalg i helsetjenesten bortsett fra når hendene er synlig forurenset for eksempel med blod, oppkast eller urin/avføring. På spørsmål om helsepersonell benytter hånddesinfeksjon, svarte 89 prosent at de benyttet hånddesinfeksjon rutinemessig på jobb, og det var liten variasjon mellom ulike yrkesgrupper. Like mange (89 prosent) svarte bekreftende på at hånddesinfeksjon hadde gjort det enklere å utføre håndhygiene, men bare vel halvparten (55 prosent) visste at hånddesinfeksjon virket raskere og er mer effektivt enn håndvask når hendene ikke er synlig forurenset.

Generelt var det liten eller ingen forskjell i svarerne fra de forskjellige yrkesgrupper.

Bruk av ringer og armbåndsur bidrar til høyere antall mikroorganismer på hendene ved at det blir vanskelig å utføre korrekt håndhygiene. Ved spørsmål om helsepersonell kjente til at bruk av ringer og armbåndsur økte antallet mikroorganismer på hendene svarte 98 prosent at de var kjent med dette.

På spørsmål om nærmeste leder bidro positivt til å bedre tiltak for håndhygiene på arbeidsplassen svarte 70 prosent bekreftende på dette.

– Vi mener at nærmeste leder i stor grad kan påvirke til god håndhygiene ved å sikre at ansatte får opplæring, at det finnes hensiktsmessige fasiliteter til å få utført håndhygiene og at det er tilstrekkelig bemanning og en kultur for at håndhygiene er et prioritert tiltak, sier Sorknes.

Forbedringspotensial

For å bedre etterlevelse må det fortsatt jobbes med bevisstgjøring, og ledere i helsetjenesten har et særlig ansvar for undervisning, økt oppmerksomhet og tilretteleggelse for innføring og etterlevelse av gode smittevernrutiner.

– En nasjonal veileder for håndhygiene i helsetjenesten blir ferdigstilt høsten 2015. Denne baserer seg på kunnskapsoppsummering fra forskning og andre data. Veilederen vil gi anbefalinger om håndhygiene med basis i den samlete kunnskapen om emnet, og er ett av verktøyene til bruk for å nå målene om infeksjonsforebygging i helsetjenesten, sier Sorknes.

Årets markering

De fire regionale kompetansesentre i smittevern, kommunehelsetjenesten i Tromsø og Vestfold har sammen med Folkehelseinstituttet samarbeidet om innsatsområder ved årets markering av Verdens håndhygienedag.
Årets markering fokuserer på å beskrive kunnskaper og praksis om håndhygiene blant helsepersonell. Tiltakene som er utarbeidet omfatter:

  • Elektronisk spørreundersøkelse om helsepersonells kunnskap om utførelse og betydningen av håndhygiene
  • Kartlegging av plassering av hånddesinfeksjonsdispensere i sykehus og sykehjem
  • Kartlegging av helsepersonells bruk av ringer og armbåndsur i klinisk arbeid
  • Informasjon til pasienter og besøkende om betydningen av håndhygiene

Som et ledd i WHO sin kampanje og Verdens håndhygienedag 5. mai 2015 oppfordres alle helseinstitusjoner til å registrere seg på WHO sin nettside slik at de får en samlet oversikt over deltagende helseinstitusjoner i de ulike land.

Håndhygiene forebygger og reduserer behovet for antibiotika

Infeksjoner med multiresistente mikroorganismer er et økende problem globalt, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som en av de største trusler mot folkehelsen i de kommende år. Det er et presserende behov for å få kontroll med spredning av multiresistente mikroorganismer i helsetjenesten. Det er også små utsikter til utvikling av nye effektive antibiotika i nær fremtid.

– Dersom vi får gjennomført bedre rutiner på hygienesiden, vil dette i tillegg til den infeksjonsforebyggende gevinsten også minske behovet for antibiotikabehandling, noe som igjen har en dempende effekt på resistensutvikling hos bakteriene, sier Sorknes.

 

Kilde: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6493&MainContent_6263=6496:0:25,6528&Content_6496=6178:114850:25,6528:0:6562:1:::0:0