Aktuelt

                

Tar med smitte i bagasjen

Vår største kilde til antibiotikaresistens er nordmenn som reiser utenlands og har med seg resistente bakterier hjem – i tarmen og på huden.

Du kommer hjem fra syden­turen uthvilt, brun og lekker. Full av energi deler du håndtrykk og klemmer venner og kolleger. I dine og deres tanker finnes ingen bilder av bakteriene du bærer med deg – at du er smittebærer uten å være syk.

Ved kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) driver de både opplysningsarbeid og forskning for å prøve å begrense resistensutvikling og spredning av resistens.

At den viktigste kilden til antibiotikaresistens i Norge er reisende som har med seg hjem resistente bakterier i bagasjen, er noe de ønsker at også du skal være klar over.

Mirakler

Noen bakterier har evnen til å forårsake sykdom. Mange av oss har hatt lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller infeksjon etter en operasjon, og erfart den gode virkningen antibiotika har.

Med fremstilling av penicillin på 1940-tallet fikk vi en mirakelkur mot bakterielle infeksjoner. Mange soldater overlevde 2. verdenskrig mye takket være penicillin. Den amerikanske krigskirurgen William H. Stewart skal ha uttalt: «Nå kan vi lukke boken om infeksjonssykdommer, og erklære kampen mot bakteriene for over.» Vi vet alle at slik ble det ikke.

Tilpasningsdyktig

Bakterier er bitte små encellede organismer uten cellekjerne som ikke kan sees med det blotte øye, og har arvematerialet (DNA) samlet på ett kromosom. Bakterier har eksistert i milliarder av år, er uhyre tilpasningsdyktige til miljøet rundt seg og utvikler mekanismer for å overleve. Én slik mekanisme er antibiotikaresistens.

Antibiotikaresistente bakterier er motstandsdyktige mot ett eller flere antibiotika. Feilbruk og overforbruk av antibiotika over flere tiår er hovedårsaken til den kraftige økningen av resistente bakterier globalt.

Antibiotikaresistens øker ved at vanlige bakterier får overført resistensgener fra resistente bakterier, og ved at resistente bakterier overlever og formerer seg mens vanlige bakterier dør under antibiotikabehandling.

Det finnes imidlertid antibiotika som i liten grad bidrar til resistensutvikling. Eksempelvis har vanlig penicillin vært brukt mot streptokokker i hals i 70 år uten at streptokokkene er blitt resistente. Disse bør vi bruke der det er mulig, istedenfor antibiotika vi vet fremmer resistens.

Blir vi resistente?

Det er bakteriene som blir resistente mot antibiotika, ikke menneskene. Mennesker kan bli smittet av resistente bakterier.

Vi smittes av resistente bakterier på samme måte som av vanlige bakterier, gjennom mat og drikke som er forurenset med resistente bakterier, gjennom smitte fra person til person eller fra miljøet rundt oss. Resistente bakterier og vanlige bakterier fører til samme typer infeksjoner, men infeksjonene med resistente bakterier er vanskeligere å behandle.

Arbeidet med å bremse resistensutviklingen globalt krever samarbeid på tvers av sektorer i de enkelte land og internasjonalt. Farmasøytisk industri og forskere må stimuleres til å utvikle nye, effektive antibiotika.

Leger må ha en gjennomtenkt, ansvarlig forskrivning av antibiotika, og vi som enkeltmennesker kan bidra ved bare å bruke antibiotika når det trengs.

Handlingsplan

Som et ledd i å bremse resistensutviklingen i Norge ønsker regjeringen at bruken av antibiotika til mennesker skal reduseres med 30 prosent innen 2020, og den har lansert en handlingsplan for hvordan vi skal nå målet.

Vi skal selvsagt fortsette å bruke antibiotika ved alvorlige infeksjoner, men for at antibiotika fortsatt skal virke i slike situasjoner, må vi slutte å bruke antibiotika ved tilstander som går over av seg selv. Her må vi alle gjøre vårt om vi skal nå målet, slik at også våre barn og barnebarn kan få nyte godt av virksomme antibiotika.

Hva kan vi gjøre for å unngå spredning av resistente bakterier?

Du og jeg: Vaske eller desinfisere hender etter toalettbesøk, før måltider og etter at vi har vært på steder hvor det er felles berøringsflater.

Reisende: Vaske eller desinfisere hender etter toalettbesøk, før måltider og etter at man har vært på steder hvor det er felles berøringsflater.

Pasienter: Vaske eller desinfisere hender etter toalettbesøk og før måltider.

Helsepersonell: Vaske eller desinfisere hender etter toalettbesøk og mellom hver pasient du behandler.

Sykehus/sykehjem: Sett opp rikelig med hånddesinfeksjonsdispensere for å gjøre hånddesinfeksjon lett tilgjengelig for helsepersonell, pasienter og pårørende.

Bedrifter: Sett opp rikelig med desinfeksjonsdispensere for å gjøre hånddesinfeksjon lett tilgjengelig for de ansatte.

 

 

Kilde: Ingrid Smith – lege og spesialist i infeksjonssykdommer. Forskningsansvarlig ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS).